Vold og trusler i arbeidslivet

Arbeidsgiveren har ansvar for å forebygge og håndtere vold og trusler som er arbeidsrelatert. Vold og trusler er arbeidsrelatert når handlingene eller ytringene rammer eller retter seg mot en eller flere arbeidstakere, og har sammenheng med arbeidet eller den rollen arbeidstakeren har gjennom arbeidet. Hendelsene kan skje på jobb, men også utenfor arbeidsstedet og arbeidstiden. For eksempel på vei til eller fra jobb, på jobbreise, eller via e-post, sosiale medier eller annen kommunikasjonsteknologi. 

Vold og trusler kan få alvorlige konsekvenser for den som blir utsatt, de som er vitne til hendelsen, arbeidsmiljøet og virksomheten. Risikoen for å bli utsatt for vold og trusler kan også i seg selv være en belastning som påvirker helse, trygghet og trivsel. Derfor er det viktig at virksomheten arbeider systematisk med både forebygging og håndtering av vold og trusler. 

For den som blir utsatt, kan konsekvensene blant annet være 

• fysiske og psykiske helseplager
• sosiale belastninger
• redusert arbeidsevne
• sykefravær og frafall fra arbeidslivet
• alvorlige skader eller dødsfall 

Volds- og trusselhendelser kan også være belastende for andre enn den som blir direkte rammet. For arbeidsmiljøet og virksomheten kan konsekvensene blant annet være redusert trygghet, økt sykefravær, redusert produktivitet og tjenestekvalitet samt utfordringer med å beholde og rekruttere arbeidstakere. 

Arbeidstakerne som er mest utsatt for vold og trusler arbeider i stor grad med mennesker, for eksempel i 

• sykehjem, hjemmetjeneste, barnevern og andre helse- og sosialtjenester 
• barnehage, grunnskole og SFO 
• nødetater, fengselsvesen og vakttjenester 
• passasjertransport 
• servering 

Det er betydelig flere kvinner enn menn, og sysselsatte i kommunal/fylkeskommunal sektor enn i statlig og privat sektor, som oppgir at de har blitt utsatt for vold på jobb.  

Se statistikk om vold og trusler i det norske arbeidslivet (noa.stami.no)

Vold og trusler kan ramme alle arbeidstakere, men risikoen varierer mellom ulike typer arbeid og arbeidssituasjoner. Risikoen påvirkes blant annet av arbeidsoppgavene, hvordan arbeidet er organisert, og hvem arbeidstakerne er i kontakt med gjennom arbeidet. 

I arbeidslivet utøves vold og trusler oftest av personer arbeidstakeren møter gjennom arbeidet, som for eksempel brukere, innsatte, pasienter, elever eller kunder. Sjeldnere er det en kollega eller leder i samme virksomhet. 

Eksempler på forhold og situasjoner som kan være forbundet med økt risiko: 

• Arbeid med mennesker som er i sårbare livssituasjoner, har sterke følelsesmessige reaksjoner eller har redusert evne til å regulere eller kontrollere atferden sin. Dette kan henge sammen med for eksempel rus, enkelte psykiske lidelser, kognitiv svikt, manglende modenhet eller andre forhold. 
• Myndighetsutøvelse eller annet arbeid som innebærer å sette grenser, kontrollere eller ta beslutninger som kan oppleves belastende eller få store konsekvenser for mennesker. 
• Håndtering av verdier, som kontanter, legemidler eller andre attraktive varer, kan gjøre arbeidstakeren utsatt for vold og trusler fra personer som ønsker å få tilgang til verdiene. 
• Alenearbeid, enten man er alene på jobb eller i selve arbeidssituasjonen, kan gjøre det vanskeligere å tilkalle hjelp og få støtte i krevende situasjoner. Det kan også bidra til en følelse av utrygghet. 
• Arbeid på kveld og natt kan innebære andre arbeidssituasjoner enn på dagtid. Det kan for eksempel være færre ansatte på jobb, vanskeligere å få hjelp raskt, eller større sannsynlighet for kontakt med mennesker påvirket av rus, for eksempel i uteliv, transport eller helsetjenester. 
• Lav bemanning, stor gjennomtrekk av arbeidstakere eller bemanning uten tilstrekkelig kompetanse kan gjøre det vanskelig å forebygge og håndtere vold og trusler. 
• Ugunstig utforming av arbeidsplassen og tekniske løsninger, som for eksempel dårlig belysning, uoversiktlige lokaler, mangel på adgangskontroll og mangel på rømningsmuligheter og alarmsystemer. 

Bakgrunnen for vold og trusler kan være svært ulik. For eksempel henger noen hendelser sammen med relasjonen eller samspillet mellom partene, mens andre handler om et ønske om å oppnå fordeler eller verdier. Noen hendelser oppstår tilsynelatende uten forvarsel, mens andre utvikler seg gradvis som følge av en konflikt eller situasjon som eskalerer over tid. Å kjenne til risikofaktorer og mulige faresignaler er derfor viktig i det forebyggende arbeidet i den enkelte virksomhet. 

I arbeidsmiljøregelverket reguleres «vold og trusler» og «trakassering og annen utilbørlig opptreden» i hver sine bestemmelser. Arbeidsgiveren har i hovedsak det samme ansvaret for å forebygge og håndtere begge. Det kan likevel være nyttig å vite at fenomenene delvis overlapper, men også har flere ulike kjennetegn og risikofaktorer.  

Les mer om trakassering

Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at arbeidstakerne så godt det er mulig blir beskyttet mot vold og trusler.

Arbeidsgivere skal forebygge på samme systematiske måte som de forebygger andre risikoforhold på arbeidsplassen.

Se hva arbeidsgiver har ansvar for, i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 3 A.

Hele virksomheten må jobbe sammen for å få et godt arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har ansvaret for å forebygge, håndtere og følge opp vold og trusler, men det er flere viktige roller i arbeidet: Ledere, arbeidstakere, verneombud og tillitsvalgte skal samarbeide i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Det krever felles møtearenaer.

Arbeidstakere

Arbeidstakerne skal medvirke i kartleggingen, risikovurderingen, utformingen og gjennomføringen av tiltak mot vold og trusler.

Arbeidstakerne skal medvirke 

Verneombud

Verneombudet har en sentral rolle i arbeidet for et forsvarlig arbeidsmiljø i virksomheten. Det er nedfelt i arbeidsmiljøloven.

Arbeidsgiver skal ta verneombudet med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak mot vold og trusler. Verneombudet skal blant annet følge med på at arbeidstakerne får nødvendig opplæring.

Verneombud

Arbeidsmiljøutvalget

Arbeidsmiljøutvalget (AMU) skal delta i det forebyggende arbeidet som handler om arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd.

Utvalget kan vedta at arbeidsgiver skal gjennomføre konkrete tiltak for å forbedre arbeidsmiljøet.

Arbeidsmiljøutvalget

Tillitsvalgte

Tillitsvalgte skal ivareta interessene til medlemmenes sine. De skal jobbe i tråd med lov og avtaleverk, og er viktige samarbeidspartnere for arbeidsgiverne i det systematiske arbeidet med å forebygge vold og trusler.

Tillitsvalgte

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten (BHT) er fri og uavhengig i faglige spørsmål. Den skal bistå arbeidsgiver, arbeidstakere, verneombud og arbeidsmiljøutvalg.

Hvis virksomheten har arbeidsoppgaver eller er i en bransje som er utsatt for vold og trusler, bør arbeidsgiver søke bistand hos en bedriftshelsetjeneste som har kunnskap om forebygging av vold og trusler.

Bedriftshelsetjeneste

1. Kartlegg risikofaktorer i arbeidet og hvilke situasjoner som kan utsette ansatte for vold og trusler. Se særlig på risikoforholdene i forskrift om utførelse av arbeid § 3A-2. 
2. Vurder hvor sannsynlig det er at volds- og trusselsituasjoner oppstår og hvor alvorlig konsekvensene kan bli dersom de skjer.
3. Utarbeid planer, rutiner og tiltak for å forebygge vold og trusler.
4. Iverksett tiltak for å forebygge vold og trusler.
5. Følg opp og evaluer tiltakene.

Slik gjør dere en kartlegging og risikovurdering.

• Sørg for at lederne har oversikt, ressurser og kompetanse på sitt område.
• Sikre at lederes ansvar og myndighet i HMS-arbeidet er avklart.
• Snakk med verneombud og sørg for at de har oversikt over sitt verneområde, og at de har nok tid og kontakt med de andre ansatte.
• Sørg for formelle arenaer for medvirkning som gir ansatte plikt og mulighet til medvirkning.
• Sørg for at arbeidstakerne har innflytelse på sin egen arbeidssituasjon.
• Gjennomfør jevnlige risikovurderinger.
• Sørg for forsvarlige arbeidstidsordninger som sikrer arbeidstakerne nødvendig restitusjon.
• Ha nok bemanning og bruk eventuelt sikkerhetspersonell.
• Sørg for at arbeidstakerne dine har nok tid til arbeidsoppgavene.
• Sørg for at alle ansatte får opplæring, øvelse og kompetanse.
• Informer ansatte om risikoforhold, både før de starter i jobben og underveis.
• Ha gode rutiner for varsling og rapportering av hendelser, og oppmuntre ansatte til å bruke det.
• Legg til rette for et godt psykososialt arbeidsmiljø (samarbeid, sosial støtte og trivsel skaper trygghet og virker som en støtpute).

Organisatorisk arbeidsmiljø

• Sørg for at arbeidslokalene er tilpasset arbeidet og arbeidsoppgavene.
• Innred lokalene slik at ansatte lett kan komme seg ut. Ha åpne og mange nok rømningsveier.
• Fjern farlige gjenstander som tredjeperson kan bruke i en konfliktsituasjon.
• Sørg for god oversikt og innsyn i lokalene, slik at kolleger kan følge med hverandre.
• Installer sikkerhetssystemer som alarmer som ansatte enkelt kan utløse og video-overvåkning.
• Utform lokalene for å fremme generell trivsel, med for eksempel god plass, lys og luft.
• Utstyr utsatte ansatte med personlig overfallsalarm.
• Opprett interntelefon for enkel kontakt.
• Innfør adgangsbegrensning med adgangskort, kodelås eller likende.

Arbeidstakere må rapportere hendelser inn i avvikssystemet slik at arbeidsgiver får oversikt over omfang og type hendelser som de ansatte utsettes for. Dette er viktig informasjon for å kunne jobbe forebyggende med vold og trusler.

I bransjer der vold og trusler er en del av arbeidshverdagen, er arbeidstakerne ofte kjent med farene og har trening i å håndtere dem. Dette kan føre til at arbeidstakere unnlater å rapportere til arbeidsgiver – rett og slett fordi de erfarer at det å bli utsatt for vold og trusler, er en del av arbeidet.

Arbeidstakere kan også unnlate å rapportere hendelser på grunn av skyldfølelse for at de ikke klarte å forhindre situasjonen.

Derfor: bli enige om hvilke typer hendelser som skal ansees som et avvik og dermed alltid registreres i avvikssystemet.

Arbeidsgiver skal sørge for at alle personskader som oppstår under arbeid, blir registrert. Registeret skal være tilgjengelig for verneombudet, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet.

Plikten til å registrere skader og sykdom

Hvis en arbeidstaker blir alvorlig skadet eller dør i forbindelse med en ulykke på arbeid eller på arbeidsplassen, har arbeidsgiver plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet.

«Alvorlig skade» omfatter både fysisk og psykisk skade. Denne varslings- og meldeplikten gjelder også for volds- og trusselhendelser som medfører alvorlig fysisk og/eller psykisk skade.

Kunnskap om omfang gjør det enklere å forebygge

Det er i dag store mørketall knyttet til rapportering av vold og trusler. Dette kan blant annet skyldes at arbeidsgivere ikke er kjent med rapporteringsplikten eller er usikre på hva som skal meldes.

Rapportering og registrering er viktig for å synliggjøre problemet og omfanget av tilfellene, slik at det kan settes i verk forebyggende tiltak. Samtidig bidrar det til å øke kunnskap om vold og trusler i samfunnet generelt.

Som leder skal du sørge for at arbeidstakeren som er utsatt, får psykisk førstehjelp, enten av deg eller av kollegaer. I samråd med den voldsrammede må du avgjøre hvilken type oppfølging som er mest egnet i den konkrete situasjonen.

Vurder å søke bistand fra kvalifisert helsepersonell og fra bedriftshelsetjenesten.

Psykisk førstehjelp er å

• skape ro om den voldsrammede
• akseptere alle følelser
• vise omsorg og nærvær
• lytte – spørre om situasjonen

Unngå å

• snakke mest selv og styre samtalen 
• fortelle om egne opplevelser
• bagatellisere
• analysere og forklare 
• bli forlegen over følelser 
• la den voldsrammede være alene
• bebreide eller kritisere den voldsrammede 

Du bør samle arbeidstakerne dine til en samtale i løpet av de første timene etter hendelsen. 

I samtalen bør du

• gi rom for å snakke om fakta, tanker og reaksjoner om det som har skjedd, men ikke press folk til å snakke
• informere om at det er normalt å få fysiske og psykiske reaksjoner som hjertebank, svette, hodepine, kvalme, svimmelhet, angst og uvirkelighetsfølelse
• vurdere behovet for videre hjelp og eventuelt avtale et nytt fellesmøte

Ulike arbeidstakere kan oppleve ulike ting som belastende etter en arbeidsrelatert volds- eller trusselhendelse. Ta hensyn til dette i oppfølgingen.

• Underrett pårørende.
• Vurder å innkalle ekstern hjelp som lege, psykolog og bedriftshelsetjeneste.
• Varsle Arbeidstilsynet og politiet ved alvorlige hendelser (lovpålagt plikt) og vurder om hendelsen skal anmeldes. Denne vurderingen bør ikke overlates til den voldsrammede.
• Registrer voldshendelsen i virksomhetens interne avvikssystem.
• Ta initiativ til gruppemøter hvor alle kollegaer blir informert om hva som skjedde under og etter voldshendelsen.
• Ta vare på eventuelle vitner til voldshendelsen.
• Beskytt arbeidstakerne mot media og tredjepersoner.
• Vurder behovet for at den voldsrammede får andre eller tilrettelagte arbeidsoppgaver den første tiden etter hendelsen.
• Unngå å plassere den voldsrammede i situasjoner som minner om voldshendelsen.
• Vurder behovet for å følge opp familien eller pårørende til den som har vært utsatt for en volds- og trusselsituasjon.

Følg opp arbeidstakeren som har blitt utsatt for vold og trusler. Koble gjerne inn bedriftshelsetjenesten i slik oppfølging.

Tilby også oppfølging til kollegaer. De er ofte tett på den som ble rammet. I tillegg kan de ha risiko for – og være bekymret for – å bli utsatt for liknende situasjoner.

Utvikle et systematisk opplegg for kollegastøtte for den voldsrammede.

Kollegastøtte

• er en samtale som skal hjelpe den voldsrammede til å sortere, forstå og akseptere de reaksjonene som kan oppstå
• skal være frivillig, konfidensiell og bygd på gjensidig tillit 
• skal avdekke behov for helsefaglig bistand, for eksempel hvis sterke psykiske reaksjoner ikke avtar hos den som ble utsatt for voldshendelsen

Ved både formell og uformell kollegastøtte er det avgjørende at den voldsrammede føler tillit til kollegastøtten, og at kollegaen har forståelse av hva den voldsrammede gjennomgår. 

• Sørg for at de som skal fungere som kollegastøtter, får opplæring av fagpersoner. Opplæringen bør omfatte temaene aktiv lytting, konflikthåndtering og selvmordsforebyggende arbeid.
• Støttesamtaler med kollegaer skal ha som mål å gi psykososial omsorg og støtte, og å redusere senvirkninger av voldshendelsen.

Kollegastøtte er ikke behandling

Skill mellom kollegastøtte og støtte/behandling som bør gis av fagpersoner. Kollegastøtte er ikke

• å være terapeut
• å gå inn på personlige forhold eller forhold som ligger utenfor den aktuelle situasjonen
• å snakke om sine egne erfaringer

Følg opp ansatte etter vold- og trusselsituasjoner.

Ha lav terskel for å involvere bedriftshelsetjenesten eller annen profesjonell hjelp.  

Hvis du havner i en voldssituasjon, skal du følge virksomhetens rutiner for å håndtere situasjonen. For å klare deg best mulig gjennom en voldssituasjon er det viktig at du vet hvordan du kan beskytte deg selv. 

Tilkall hjelp fra kollegaer hvis mulig.

Prøv alltid å vurdere om en situasjon kan innebære risiko. Les motpartens signaler, både de ikke-verbale og de verbale:

• Virker personen ruspåvirket?
• Har personen et usedvanlig høyt stressnivå?
• Har personen (hvis kjent) et annet kroppsspråk enn vanlig?
• Reagerer personen voldsomt på at det stilles krav?

Bruk forståelsen du får av den andres sinnstilstand, til å bevare fatningen og trappe ned konflikten.

Omstendighetene i situasjonen spiller også inn: kjenner du personen, eller er det er en ukjent person med et ukjent reaksjonsmønster?

Uttrykker personen aggressivitet eller sorg? Prøv å forstå og respektere den andres budskap. Bidra til å imøtekomme persons behov uansett hvilke følelser som blir uttrykt. Kommuniser slik at du bidrar til å dempe konflikten.

Språk som demper konflikten:

• Bruk jeg-setninger.
• Snakk med rolig stemme.
• Lytt mer enn du prater.
• Snakk konkret.
• Fokuser på nåtid og fremtid, ikke fortid.
• Gå på sak, ikke person.

Språk som kan øke konflikten og som du bør unngå, er å

• bruke du-setninger
• rope
• avbryte
• gi kommandoer og sette krav
• bebreide
• snakke abstrakt
• fokusere på fortiden og skyld
• gå på person, ikke sak

Tilkall hjelp fra kolleger hvis mulig.

Dersom du er alene om kvelden eller natten: kontakt politi og eventuelt lege hvis du er skadet. Varsle arbeidsgiver.

Det er arbeidsgivers ansvar å sikre at du ikke er alene umiddelbart etter voldshendelsen.

• Aksepter at det er normalt å reagere.
• Ta imot psykologhjelp.
• Snakk med arbeidsgiveren din og fortell hva du har behov for.
• Overlat praktiske problemer til andre.
• Gå på arbeid så snart som mulig etter hendelsen.
• Vær på arbeidsplassen, også uten å gjøre de vanlige arbeidsoppgavene dine.
• Unngå å arbeide alene de første dagene etter hendelsen.
• Bearbeid det som har skjedd sammen med kollegaer, familie og venner. Unngå å være alene om tankene. 

Søk hjelp dersom du etter tre–fire uker

• fortsatt har sterke reaksjoner eller reaksjonene blir sterkere uten tegn til å avta
• fortsatt har en sterk følelse av uvirkelighet
• fungerer dårlig i det vanlige livet (sosialt, på jobb eller annet)
• opplever markerte forandringer i personligheten din eller du tyr til «selvbehandling» med rusmidler for å håndtere følelsene

1. Opptre rolig og hold passende avstand.
2. Trekk deg unna hvis det er mulig.
3. Lytt og vær observant.
4. Vær aktiv – ta initiativ.
5. Forklar tydelig hva som er mulig, og hva som ikke kan la seg gjøre.
6. Bruk et enkelt språk og vær konkret.
7. Vær hjelpsom.
8. Vær så nøytral som mulig, ikke dominerende eller underkastende.
9. Tenk på vedkommendes selvbilde og opplevelse av kontroll over situasjonen.
10. Ta deg god tid og varsle leder eller kollegaer hvis det er mulig.

Mange som er utsatt for arbeidsrelatert vold, opplever at kollegaer og omgivelsene rundt, ikke forstår hvordan krisen rammer. Et systematisk opplegg for kollegastøtte kan forebygge slike problemer.

Dette kan du gjøre som kollega:

• Ta del i et systematisk opplegg for kollegastøtte. Det kan forebygge isolasjon.
• Unngå å vise en misforstått beskyttelse overfor den voldsrammede. Det kan forsterke tendenser til isolasjon.

Ved både formell og uformell kollegastøtte er det avgjørende at den voldsrammede føler tillit til kollegastøtten, og at kollegaen har forståelse for hva den voldsrammede gjennomgår. 

Kollegastøtte

• er en samtale som skal hjelpe den voldsrammede til å sortere, forstå og akseptere de reaksjonene som kan oppstå
• skal være frivillig, konfidensiell og bygd på gjensidig tillit
• skal avdekke behov for helsefaglig bistand, for eksempel hvis sterke psykiske reaksjoner ikke avtar hos den som ble utsatt for voldshendelsen

Kollegastøtte er ikke

• å være terapeut
• å gå inn på personlige forhold eller forhold som ligger utenfor den aktuelle situasjonen
• å snakke om sine egne erfaringer